Tips til billigere overnatting!
Tuesday May 19th 2009, 9:33 am
Filed under: Sports

Bestill overnatting så lang tid i forveien som mulig. Som oftest kan det være billigere midt i uka enn i helgene. Vi nordmenn er ikke akkurat kjent for å være flinke til å prute, men det er faktisk mulig å få ned prisen. Dette gjelder spesielt i perioder hvor overnattingsstedene har lite belegg, du skal ligge over mange døgn eller når dere reiser flere sammen.

Forsøk å unngå de mest populære ferieperiodene på året. Vinter- og påskeferieukene er høysesong på fjellet og prisene er desto høyere. Sommermånedene (spesielt i ukene som skolene har fri) er det som oftest full pris overalt. Uker det vanligvis er muligheter for å gjøre kupp både innenlands og utenlands er ukene: 21-23, 35-37 og 48-50.

Generelt sett kan vi si at pensjonater, vandrerhjem og teltplass eller små enkelt utstyrte hytter på campingplasser gir den rimeligste formen for Overnatting. Deretter følger gjestegårder, moteller og større og godt utstyrte hytter på campingplasser. Hoteller tilbyr som oftest den mest komfortable og dertil dyreste innkvarteringen.



Web 2.0
Monday April 13th 2009, 1:14 pm
Filed under: USA

Web 2.0 program bruker ofte en kombinasjon av teknikker utviklet i slutten av 90, herunder public service APIs (fra 1998), Ajax (1998) og web syndikation (1997). Tim OReilly definerer 41 nivå av program, hvor nivå 3 er de programmene som er mye Web 2.0. Nivå 3-program: Nettverket er kjernen i programmet og det gir ikke mening å benytte programmet uten adgang til nettverket. Nettverket er essensielt fordi målet er å skape flest mulige forbindelser mellom mennesker og andre program. Flere mennesker knyttet til hverandre skaper bedre grunnlag for denne typen program. Programmenes hovedformål oppnås gjennom nettverkseffekter. Webforum. Nivå 2-program: Nettverket er fremdeles en svært vesentlig faktor, men program kan eksistere uten å være online. Brukerens utbytte av å benytte en program offline vil imidlertid være begrenset til formål som ikke er primære. Nivå 1-program: Nettverket er ikke en avgjørende faktor for utnyttelse av programmets verdi. Formålet med programmet kan i utstrakt grad brukes ved å være offline og utenfor noen form for nettverkseffekt. Det oppnås imidlertid fordeler ved å være på nettverket, men de er ikke avgjørende for bruken av programmet. Nivå 0-program: Nettverket har ingen direkte betydningen for bruken av programmet. Nettverket trenges bare i en innledende fase, hvor data hentes ned til programmet, hvoretter det kan oppnås full funksjonell bruk av programmet offline.



Boligeier
Tuesday February 24th 2009, 10:40 pm
Filed under: Money

 

På noen lånetyper er renten fast gjennom hele løpetiden, mens andre lånetyper har variabel rente. Renten er normalt lavere på lån med variabel rente, men her er risikoen også større, da lav rente og høy risiko henger sammen. Hvis du har et lån med variabel rente, kan avdragene stige i lånets løpetid, og det er i prinsippet ikke noe øverste tak for rentestigningen. Friverdi din er også dårlig beskyttet, når du har et lån med variabel rente. Hva er forskjellen på hypoteklån og banklån? Renten er som hovedregel lavest på hypoteklån. Derfor kan det normalt best betale seg å låne penger til boligen din i et realkredittinstitutt, men her kan du bare belåne huset din opp til en grense på 80 prosent av husets verdi. Hvis du har bruk for å låne mer, må du ta et banklån. Når du låner penge i et realkredittinstitutt, er det først og fremst renten, som avgjør hvor dyrt lånet blir. Når du tar opp et hypoteklån, utsteder kredittforeningen obligasjoner, som de selger til investorer på de finansielle markedene. Salgsprisen avgjør renten, og salget av obligasjonene skaffer de pengen som du gjerne vil låne.

Bankene bestemmer derimot selv hvilken rente de vil låne penge ut til. Som vanlig boligeier må du derfor ofte forhandle med banken for å få fornuftige rentevilkår. På banklån er renten normalt variabel. Det betyr at banken med forholdsvis kort varsel kan endre renten og dermed kundenes kostnader.

Sett i historisk perspektiv lå renten og svingte omkring 4 til 5 prosent fram til starten av 1960. Heretter steg den med rakettfart til omkring 20 prosent i slutten av 1970, hvor vi hadde den siste store oljekrisen. Denne periode var kjennetegnet av høy inflasjon. I mange land, og særlig i USA og Europa, er det gjennom de siste tiårene kommet mer større fokus på å bekjempe inflasjon. Det betyr at renten nå befinner seg på et vesentlig lavere nivå. Blant økonomer er det bred enighet om at det er urealistisk, at renten skulle nærme seg det mer høye nivået fra 1970 igjen. Korte og lange renter Den korte renten Den korte renten er et generelt uttrykk for renten på lån, hvor løpetiden er opp til 10 år. Den helt korte renten, som gjelder for løpetider opp til ett år, har først og fremst betydning for boligeiere, som tar lån med variabel rente. I resten av avsnittet referert til den helt korte renten. De danske korte rentene har siden euro innføring i 1999 fulgt den Europeiske Sentralbanks (ECB) rentesats som en skygge, fordi Danmark har valgt å låse kronekursen fast til euro. Når ECB hever eller senker de korte rentene, gjør Nasjonalbanken det samme innenfor få timer. På den måten bevares styrkeforholdet mellom kroner og euro. Når den korte renten heves, blir lån med variabel rente dyrere.

Denne posten er gitt av lånesiden og kredittkortsiden



Gran Canaria Praha
Sunday February 22nd 2009, 7:35 pm
Filed under: Asia

Tidligere klaget jeg meg “litt” over hvor skrekkelig komplisert det var å få min opprinnelige J1 visum. Derfor er det helt på sin plass å fortelle at den i sted overstått delen av prosessen gikk 100 % lett og smertefritt, og for størsteparten ble greid over nettet. Hurra :-D Klart, start, skriv! Onsdag, 28. Jan 2009 Skrevet av betteskog under Alabama , Avhandling , Uniliv , Vitenskap , Om å skrive , Studieliv , 3 Kommentarer

Praha

Gran Canaria

“Bit for Bit” er den logiske angrepsmetoden, når man skal spise en elefant. Selv om jeg er kulinarisk nysgjerrig, har jeg ikke slike planer, men min nære framtid involverer et stort prosjekt: 1. juni skal min ph.d. avhandling innleveres, noe som blir kulminasjonen på mange års hard, frustrerende, men først og fremst givende arbeid! Jeg kunne skrive mange, lange innlegg om alle de fantastiske opplevelsene, min hittile forskningskarriere har gitt meg - vidunderlige kolleger, reiser rundt i Europa, Australia og USA, gleden ved å nå i mål med mine prosjekt og en ydmyk følelse av å være en ørliten brikke i en stor, vibrerende forskningsverden. Men det har jeg vist allerede gjøre i over 400 (vilt nok!!!!) blogpost her på siden, så nå er fokus på sluttspurten.